Plastpose vs Bomullspose - hva med det store bildet?

Be:Eco har i det siste fått spørsmål om hva vi tenker om at det kanskje ikke er så miljøvennlig å bruke et handlenett. Både kunder og følgere på sosiale medier har referert til episodene i Folkeopplysningen - kort forklart og Forbrukerinspektørene, som baserer seg på rapporten fra den danske Miljøstyrelsen.

Nedenfor deler vi våre tanker rundt hovedkonklusjonene som har blitt trukket frem i rapporten i Danmark. Vi er ikke forskere og har derfor ikke grunnlag for å si om tallene som er oppgitt i rapporten er korrekte eller ikke, men vi har som de fleste en mening om et så viktig tema.

Flere danske forskere har allerede sagt sin mening om tallene i rapporten. Bl.a blir det tatt opp at nyere data kunne ha gitt andre tall. Du kan lese mer om det her.

Plastpose vs bomullspose - hva med det store bildet?  Et svar til Folkeopplysningen på rapporten og den danske Miljøstyrelsen
Plastpose vs bomullspose - hva med det store bildet?
Et svar til Folkeopplysningen på rapporten og den danske Miljøstyrelsen


Rapporten fra den danske Miljøstyrelsen1 gir en vurdering av livssyklusen til handleposer som har vært tilgjengelige i danske matbutikker. Danskene har blant annet undersøkt konsekvensene av produksjon, bruk og transport av plast.

Folkeopplysningen baserer altså sine utsagn på innholdet i rapporten fra Danmark. I programmet blir det forklart at sammenlignet med en papirpose eller en bomullspose, er det "mer miljøvennlig å bruke en plastpose" eller at "det beste for miljøet er mer plast." I følge rapporten må en bomullspose brukes 7100 ganger før det blir mer miljøvennlig enn en plastpose - i et lukket system vel og merke. 


1) Det store bildet: En plastpose blir mer miljøvennlig enn en bomullspose "i et lukket system"

Tallene som er lagt frem i rapporten baserer seg på at plastposene forblir i et lukket system og ikke havner i naturen. Rapporten har altså ikke regnet inn plastforsøpling. I Folkeopplysningen blir det sagt at "svært få av plastposene havner i naturen". Miljødirektoratet har i en pressemelding i 2015 slått fast at plastbæreposer ikke er et forsøplingsproblem i Norge.

Utifra den statistikken vi har i Norge, kan man riktignok si at svært få av plastposene havner i naturen. Men hva regnes her som "svært få"? 

Er det flere millioner plastposer som havner på avveie, er det likevel altfor mange plastposer. 60 tonn plastposer ender opp som forsøpling i Norge, i følge tall fra konsulentselskapet Mepex. Ved å si at "svært få av plastposene" havner i norsk natur, bagatelliserer man plastforsøplingsproblemet synes vi. Dette kan jo gi feilaktige signaler til forbrukerne om at plastforsøplingsproblemet i Norge er for lite til å bry seg om. Vi må faktisk gjøre det motsatte og minne folk på at plastforurensning er vår tids kanskje største miljøproblem, også i Norge.
Vi må heller ikke glemme den samlede belastningen av plast i naturen. Den enorme mengden plast som havner utenfor det lukkede systemet, som verken blir nedsirkulert, oppsirkulert eller forbrent. 
Plastposer er én av mange plastprodukter man finner på avveie i naturen. Det er bare å ta seg en tur i Østmarka eller et lite dykk i Oslofjorden for å skjønne at debatten ikke utelukkende bør handle om tall. Plastflasker, matemballasje, fiskegarn, sugerør, sigaretter er andre eksempler på hva som havner i naturen. Slitasje fra bildekk er antatt å være den største kilden til mikroplast i Norge. På verdensbasis er det estimert at ca. 8 millioner tonn med plast havner i havet hvert minutt, i følge World Economic Forum. 

En plastpose er kanskje mer miljøvennlig enn en bomullspose i et perfekt lukket system.
Men problemet er at vi allerede har uante mengder plast som er utenfor det lukkede systemet. Hadde konklusjonen i rapporten blitt den samme dersom plastforsøpling ble regnet inn i livssyklusvurderingen?
Dersom rapporten også hadde inkludert miljøbelastningen av plastforurensning, ville pipa fått en annen lyd antar vi. Plasten i havet ender til slutt opp som mikroplast eller nanoplast, og påvirker næringskjedene negativt som vi utallige ganger har sett i media og som vi fremdeles ikke vet nok om. Det er kanskje en grunn til at rapporten fra Danmark ikke har regnet inn plastforsøpling i sine data. Nettopp fordi miljøbelastningen av plastforsøpling er så omfattende og uoversiktlig.

Vil det være mer plast enn fisk i havet til slutt?
Vil det være mer plast enn fisk i havet til slutt?

2) Det store bildet: Økologisk bomull er "20.000 ganger verre enn plast"

I Folkeopplysningen blir det slått fast at økologisk bomull er 20.000 ganger verre enn plast, uten at programmet går i detaljer om hvorfor, utover det at økologisk bomull blir dyrket på "mindre effektivt vis, og er derfor verre".

Handlenett i økologisk bomull
Handlenett i økologisk bomull

Det er en kjent sak at økologisk bomull kan være mer arealkrevende enn tradisjonell bomullsproduksjon. Noen påstår at produksjon av økologisk bomull krever mer vann enn den tradisjonelle bomullen, mens andre mener at vannforbruket er tilnærmet likt for økologisk bomull og konvensjonell bomull, avhengig av hvor mye kunstig vanning som trengs.

I jungelen av informasjon, bør vi ikke glemme de andre fordelene ved økologisk bomull - blant annet:
  • Bruken av syntetiske produkter (sprøytemidler, kunstgjødsel, fargestoffer osv) i økologisk bomullsproduksjon er ofte strengt regulert, noe som er bedre for både din helse og ikke minst bomullbøndenes og arbeidernes helse. F.eks er det for GOTS-sertifiserte produkter et forbud mot giftige tungmetaller, formaldehyd, aromatiske oppløsningsmidler, funksjonelle nanopartikler, genetisk modifiserte organismer (GMO) osv.
  • Velger du sertifisert økologisk bomull, f.eks GOTS, er det også innbakt i sertifiseringen at produsenter må påse at arbeiderne skal ha ordnede arbeidsforhold (trygg og hygienisk arbeidsplass, pauser i arbeidstiden, en levelønn, rett til å bli fagorganisert, ingen barnearbeid etc)
  • Velger du økologisk, velger du å støtte et sunnere jordsmonn med et rikt biologisk mangfold fremfor en monokultur som på sikt ikke er bærekraftig fordi en monokultur utarmer jordsmonnet. For å få et sunnere jordsmonn, er det et krav til vekstskifte og bruken av syntetiske produkter som nevnt over, er strengt regulert.
GOTS-standarden stiller altså strenge krav til hele verdikjeden. Du kan lese mer om GOTS-sertifiseringen her.
Økologisk bomull eller ikke, er gjenbruk av gamle tekstiler selvfølgelig et bedre alternativ enn disse. Nyproduksjon av tekstil krever store ressurser av vann, energi og kjemikalier, det må vi heller ikke glemme.
Produksjon av tekstiler, syntetiske eller naturlige, vil alltid være miljøbelastende. At tekstilindustrien belaster miljøet bør likevel ikke være et argument for å fortsette å forbruke plastikk i det omfanget og tempoet vi gjør. På den annen side bør den være et argument for å tenke annerledes. Å tenke gjenbruk.

Har du muligheten til å sy selv eller kjenner noen som har syferdigheter, oppfordrer Be:Eco deg til å ta dere en tur på Fretex. Sy om gamle tekstiler (gardiner, duker etc) til tøyposer, handlenett og det du har behov for for å kunne redusere plastposebruken.

Har du ikke tid eller ork til å lage dine egne, kan du kjøpe tøyposer eller handlenett og da anbefaler vi fortsatt tøyposer i økologisk bomull sett fra et helhetsperspektiv. 

Les: Oppskrift på hvordan sy og strikke en tøypose

3) Det store bildet: Plastforbruket

Å få frem flere fakta i miljø- og klimaregnskapet er selvfølgelig viktig, og rapporten fra den danske Miljøstyrelsen har bidratt med flere nyanser.
Men vi er ikke enige i retorikken til Folkeopplysningen om at det "beste for miljøet er mer plast". En slik lite gjennomtenkt retorikk oppfordrer den gjengse nordmann til å fortsette å forbruke plast uten å stille kritiske spørsmål til mengden. 
Plast er uten tvil et praktisk materiale som har forenklet veldig mange ting i hverdagen vår, men må vi forbruke så mye som vi gjør i dag? Alt av plast som vi omringes av i dag har vi ikke nødvendigvis behov for.

Mengdene plast har blitt uhåndterlige. Siden 1950-tallet har vi mennesker produsert 8,3 milliarder tonn plast. Selv om Norge er et lite land, forbruker vi enormt mye engangsplast.

I 2014 brukte nordmenn ca. 930 millioner plastbæreposer eller 180 poser per innbygger. Globalt forbruker vi mellom 500 milliarder til 1 trillion plastbæreposer hvert år.2

Omtrent 86 millioner plastflasker havner utenfor panteordningen i Norge. Ca. 80% av disse flaskene havner i restavfallet og blir brent, mens resten av flaskene 'forsvinner', sannsynligvis i naturen eller et annet sted. 3  Globalt kjøpes det én million plastflasker hvert minutt.4

Hvor vil vi med dette? Jordkloden vår drukner i plast. 

Se YouTube video: "Plastic pollution, how humans are turning the world into plastic"



Plasten som vi forbruker kan ikke havne utenfor det lukkede systemet. Derfor er det viktig å plukke opp plastsøppel og kildesortere. Det er positivt at Folkeopplysningen også fremhever dette i episoden og minner seerne på at plastposer må helst gjenbrukes/resirkuleres.

Men vi har i veldig mange år lent oss på at "plasten går til resirkulering".
Tanken om at plasten går til resirkulering har blitt hvileputen. En slags rettferdiggjøring av det store plastforbruket. Kanskje til og med en ansvarsfraskrivelse.
På verdensbasis er det antatt at ca. 9% av plasten blir resirkulert, mens 12% blir brent og 79% havner i naturen eller på søppelfyllinger.I virkeligheten er det lite av plastavfallet som faktisk blir resirkulert til noe av tilnærmet lik kvalitet.

Les: I fjor kastet norske husholdninger over 75.000 tonn plast, men bare 38% ble gjenvunnet (2018)

Les: En gruppe danske og svenske forskere har sett nærmere på hvorfor så lite plast blir resirkulert (2018)

4) Det store bildet: Holdningsendring starter med handlenettet

Handlenettet er vanligvis det man starter med når man ønsker å redusere bruken av engangsplast i hverdagen. Det er enkelt å bytte ut plastposen med et handlenett, og er et av de enkleste valgene forbrukeren kan ta.
Handlenettet har blitt symbolet på at forbrukeren har lyst til å gjøre en forandring, bidra til en grønnere hverdag og produsere mindre søppel. 
Med handlenettet utfordrer forbrukeren bruk-og-kast mentaliteten. Og med handlenettet oppstår det vanligvis en dominoeffekt som gjør at forbrukeren gjør flere plastreduserende tiltak i hverdagen og kanskje blir mer obs på alt det unødvendige vi omgir oss med.

Dette er ringvirkninger som rapporten fra den danske Miljøstyrelsen naturligvis ikke har tatt med i beregningen av hva som er "best" av plastpose eller bomullspose, men som likevel er grunnleggende viktig å få frem synes vi.

Handlenettet - hovedsymbolet på endring
Handlenettet - hovedsymbolet på endring

Forbrukermakten vår er enorm, noe som f.eks ble bevist i forhold til bruken av palmeolje i matvarene våre som på veldig kort tid ble redusert. Endrer vi våre vaner, tvinger vi også gjennom innovasjon og nytenkning. Alternativet "business as usual" kan både kan være behagelig for oss og mest lønnsomt for næringslivet, men det løser ingenting.

Små enkle grep med stor symbolverdi som å velge vekk de tynne plastposene når man handler frukt og grønt skaper ringvirkninger i samfunnet vårt. Plutselig er dette normalt, omgivelsene tar etter næringslivet tilpasser seg og søppelmengden reduseres.

Forbrukere blir bombardert med inntrykk og informasjon i dagens samfunn, og det er en kontinuerlig kamp om å kapre fokuset til folk. Be:Eco jobber for å fylle dette fokuset med miljøbevissthet for å endre folks bruk-og-kast mentalitet. Noe så enkelt som et handlenett er et sterkt virkemiddel i denne kampen.
Istedet for å henge oss opp i tall og enkeltelementene, må vi løfte blikket opp og se sammenhengene. Det handler ikke om selve plastposen eller handlenettet, men det handler om plastforbruket. For å kunne redusere plastforbruket, må det en holdningsendring til hos forbrukerne, myndighetene og næringslivet. Vi kan resirkulere så mye vi vil, men i det store bildet må vi faktisk svelge kamelen og gjøre noe med vårt forbruk. De fremtidige generasjonene er avhengige av det. 



Fotnoter:
1. "Life Cycle Assessment of grocery carrier bags" (2018)
2. "Plastic Bag consumption facts"
3. Dagbladet: "Millioner av plastflasker havner i søpla" (2018)
4. Dagbladet: "Én million plastflasker kjøpes hvert minutt. De truer kloden" (2017)
5. TV2: "Vi har produsert 8.3 milliarder tonn plast" (2017)

Kommentarer

  1. Det er flott de skriv om og oppfordrar til bruk av bomullsnett og eit minska plastforbruk. Eg vil henvise til Apelsvoll og deira forskning på økologisk jordbruk (dette er riktignok meir retta mot matproduksjon og ikkje tekstil som bomull) der dei har testa 3 forskjellige metodar for å unngå at jorda skal bli skrinn, men den blir det utan kunstig tilført nitrogen, noko som gjer at økologisk jordbruk krev mykje meir plass enn konvensjonelt jordbruk. Men, eg trur det er veldig viktig med for eksempel GOTS sertifiseringa sidan dei har med så utruleg mykje i si vurdering

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar og tips om forskning på økologisk jordbruk. Legges til på leselisten! :)

      (Beklager sent svar. Det har skjedd noe gæli med varslingssystemet vårt. Ikke plukket opp kommentaren din før nå)

      Slett
  2. Det er en lang vei til ønskelig mellompunkt(100% gjenbruk er et stykke unna), men man kan øke prisen på plastposen slik at det er lønnsomt å bruke det gjenbrukbare, noe sterkere handlenettet som er å kjøpe nær kassen. Just sayin.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar