"Shame, shame, shame." (Verdensdagen for psykisk helse del II)

I anledning Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober har Be:Eco en egen kampanje som skal skape oppmerksomhet rundt miljøskam, klimaangst og klimadepresjon. Vi er heldige som har fått med oss grønne influensere og Be:Eco ambassadører til å dele sine tanker og følelser. Formålet med kampanjen er å skape åpenhet rundt disse tabubelagte temaene, og ikke minst lære av, inspirere og hjelpe hverandre. 

Neste kvinne ut er Serafima Borkova som står bak Instagram kontoen @fimaredderklima.


Mitt navn er Serafima og jeg står bak Instagram kontoen @fimaredderklima som fremmer grønn livsstil. Men hva ligger i det? Hvordan vet jeg at mine valg er de rette og de mest miljøvennlige?

Sannheten er at det vet jeg ikke. Og det skammer jeg meg ikke for.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse vil Be:Eco bevisstgjøre og fremme temaer som "miljøskam" og "klimadepresjon", noe jeg har kjent på fra tid til annen siden oppstart av Instagram kontoen. Jeg som fremmer en grønn livsstil skal jo være den som sitter på fasiten og gjør "alt riktig", men er det egentlig noen som gjør alt riktig?


Foto: Serafima Borkova

Min reise til den grønne verden

Min miljøvennlige reise startet våren 2018 etter at jeg hadde vært frivillig på festivalen Feelgood i Trondheim. Det var en tilfeldighet at jeg havna der, men det skapte en forandring hos meg som førte til dannelsen av @fimaredderklima. For mange kan det virke umulig å vende om hele livsstilen sin "bare" for å bli miljøvennlig og grønn på innsiden og ut, men for meg falt det veldig naturlig.

Jeg startet et sted som allerede var kjent og kjært, nemlig klær.

Jeg fant min "inngangsbillett" til den grønne livsstilen gjennom noe jeg allerede kjente til, og det gjorde det så mye enklere. Det var ikke noe nytt for meg å handle brukt eller sy om klær, men før gjorde jeg det ikke bevisst for miljøet. Etter festivalen ble dette et bevisst valg, og jeg utfordret meg selv til å ha shoppestopp. Utfordringen skulle bare vare et halvt år, men siden det gikk så greit kun å handle brukte klær, valgte jeg å holde på et halvt år til.


Bruk handlenett!  Foto: Serafima Borkova
Bruk handlenett!
Foto: Serafima Borkova

Etter oppstarten av shoppestoppet, ballet det på seg med miljøvennlige valg. Jeg kjøpte meg metallsugerør, handlenett, bivokspapir, termokopp og begynte å plukke søppel. Det var noe nytt og spennende, og jeg følte at jeg gjorde noe godt for meg selv og naturen. Når jeg ser tilbake på det nå, var det bare småting i forhold til det store og hele, men det førte til livsstilen jeg har i dag.


Har jeg inspirert noen?

Da reisen min startet posta jeg mye på min personlige Instagram og viste frem det jeg drev med.
"Jeg ønsket jo indirekte at det jeg gjorde skulle smitte over på mine venner, at de også skulle bli like gira for å bli miljøvennlige, men jeg presset dem aldri til noe".
I starten fikk jeg ikke så mye respons, så begynte flere å spørre meg spørsmål om hvorfor jeg plutselig hadde blitt så miljøvennlig og kanskje tulle litt med det ved å sende Snap av at de plukket opp søppel på bakken for tull, eller at de ikke tok sugerør til drinken sin på byen. Jeg burde kanskje bli fornærma, men de ble jo mer bevisste.

Samtidig begynte jeg å kjenne på at jeg måtte gjøre "alt riktig", for hvis jeg plutselig brukte en plastpose eller hadde et plastsugerør ble jeg "shamet" av de rundt meg. Jeg som er så miljøbevisst og fremmer det så mye på sosiale medier burde jo vite bedre.

I dag får jeg bilder og meldinger fra kjente og kjære som sender at de har plukka søppel, tatt med handlenett eller har kjøpt noe brukt. De har akseptert at den grønne livsstilen er en del av min hverdag, og da er det ikke like "skummelt" mer. Hva vet jeg?
"Uansett er det helt fantastisk å tenke på at det lille jeg startet å gjøre for halvannet år siden, har gjort mine kjente og kjære mer oppmerksomme på noe de aldri har tenkt over før.  Derfor er det så viktig å dele det gode man gjør, fordi vi blir inspirert av hverandre. Om vi vil det eller ikke".
Vi må slutte å "shame" hverandre for alt vi gjør dårlig og fokusere på det vi gjør bra!


Plastplukking. Foto: Serafima Borkova
Plastplukking.
Foto: Serafima Borkova

Burde jeg skamme meg?

Da jeg startet på den grønne reisen, var alt veldig nytt og spennende. Da er man kanskje ekstra gira og vil gjøre ALT riktig. Så hva gjør jeg nå, i en vanlig hverdag? For meg har det blitt viktig med vaner, som gjør det enklere for meg å velge "riktig".

Noen av vanene jeg har opparbeidet:
  • Har alltid med handlenett. Har jeg det ikke med, handler jeg ikke.
  • Tenker meg om før jeg kjøper klær.
  • Er plagget av naturlige materialer? Trenger jeg det egentlig? Kan jeg kjøpe det brukt?
  • Plukker opp søppel om det ligger rett foran føttene mine.
  • Tar med medbrakt kopp eller setter meg ned og nyter drikken på kafeen.
  • Spiser mer vegetarmat og sjekker alltid mulighet for vegetarisk når jeg spiser ute.
Bruk flerbrukskopp og kutt ned på avfall.  Foto: Serafima Borkova
Bruk flerbrukskopp og kutt ned på avfall.
Foto: Serafima Borkova

Dette er bare noen få av de valgene jeg tar i hverdagen som gjør at jeg føler meg litt mer miljøvennlig. Men ingen er perfekte. Jeg gjør ikke alt riktig. Jeg kan glemme å ha med handlenett og medbrakt kopp, og da blir det både engangskopp og plastpose. Eller så har man ikke tid til å lage middag og må ty til take-away. Plutselig blir man oversvømt av engangsprodukter. Det er da jeg kjenner at "miljøskammen" sniker seg innpå. Jeg som er så opptatt av å gjøre "alt riktig" og inngå miljøbommerter, også bare skjer det.
"Sannheten er at ingen kan være perfekt, og ytterst få kan gjøre alt riktig".
Det er ikke mulig i denne verdenen vi lever i dag. Vi kan ikke unngå plast som er OVERALT. Vi kan ikke unngå å fly, fordi alternativene er få og ikke like gode (enda). Vi kan ikke unngå å spise kjøtt, fordi det er vanskelig å venne seg til noe annet over natta.

Men vi kan prøve og vi kan gjøre så godt vi kan. Det viktigste er å tenke at det DU gjør har noe å si. Dine handlinger har noe å si.

Vi trenger ikke å gjøre alt riktig, men vi må bli bevisste og slutte å shame oss selv om vi gjør feil, fordi feil er umulig å unngå. Vi må lære av feilene og komme oss videre.

Alt starter i det små.

Foto: Serafima Borkova


Kommentarer