Fra klimadepresjon til klimamotivasjon (Verdensdagen for psykisk helse del IV)
I anledning Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober har Be:Eco en egen kampanje som skal skape oppmerksomhet rundt miljøskam, klimaangst og klimadepresjon. Vi er heldige som har fått med oss grønne influensere og Be:Eco ambassadører til å dele sine tanker og følelser.
Formålet med kampanjen er å skape åpenhet rundt disse tabubelagte temaene, og ikke minst lære av, inspirere og hjelpe hverandre.
I dette innlegget deler Be:Eco ved Amanda sine tanker om hvordan hun har snudd klimadepresjon til en klimamotivasjon.
Dyr og drivhuseffekt. Disse to tingene har jeg brydd meg om så lenge jeg kan huske. Med en sterk rettferdighetssans og tydelig kroppsspråk har jeg en tendens til å fascinere eller skremme vanlig dødelige.
Selv vi klima- og miljøengasjerte kan møte veggen. Og jeg kan med en gang si at det har jeg gjort flere ganger i løpet av mine 36 år, senest i 2018 da FNs klimarapport viste at klimagassutslippene må reduseres med om lag 45% innen 2030 for å nå 1.5 graders målet.
Da kjente jeg at vi hadde dårlig tid!
Hvordan skulle vi rekke dette med det lave tempoet til regjeringen vår, når Trump har svekket mer enn 80 miljøtiltak siden han ble president, når regnskogen - våre lunger - raseres hvert minutt?
Men det var i 2016 min store klimadepresjon kom og som var forløpet til Be:Eco netthandleri. I denne perioden ble jeg kjent med livsstilen "zero waste". Flittige Amanda satte seg inn i alt som hadde med zero-waste å gjøre, alt fra avfallsstatistikk til dokumentarer og tips og triks.
Men jo mer jeg gravde, desto tristere ble jeg. Jeg fikk et helt annet syn på mitt eget forbruk. Og selv om jeg forsøkte å leve zero-waste en stund, ble jeg demotivert da jeg så at de rundt meg ikke brydde seg.
Etterhvert kom de fysiske symptomene på depresjon. Jeg hadde lyst til å grave meg ned og forsvinne. Kaste inn håndkleet og la menneskeheten ture avgårde med sine destruktive handlinger. Kjente at hodet ble tungt. Kroppen ble tung. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, men ville bare sove fra alt. Apatien snek seg inn.
Jeg hadde mange runder med meg selv. Da jeg så at klimadepresjonen påvirket også mine nærmeste negativt, var det på tide med et oppgjør. Med støtte fra familie, eks-kjæreste, lege og coach, løftet jeg sakte, men sikkert blikket.
Les gjerne om mine gyldne 6 nedenfor bildet.
Dette er en kraftfull mental reise, litt som en berg og dalbane, men den har over tid gitt meg en høy grad av selvbevissthet, indre ro og ikke minst økt selvtillit.
2. Reduserer presset på meg selv og har sluttet å tenke at jeg skal "redde miljøet" eller "redde verden".
Misforstå meg rett. Disse er fine emneknagger på sosiale medier som gir håp, men for meg personlig, har jeg sluttet å legge mye press på meg selv (og på andre). Og helt ærlig, det er umulig å redde verden alene. Vi trenger å gjøre det sammen.
3. Bruker tid og krefter på ting jeg kan gjøre noe med.
Jeg har blitt flinkere til å bruke tiden min mer fornuftig, og det innebærer at jeg ikke bruker tid og krefter på ting som er utenfor min kontroll.
Med over 12.000 følgere på Instagram har Be:Eco en del påvirkningskraft. Denne påvirkningskraften ønsker jeg å bruke til noe positivt, fremheve gode saker og fremsnakker bra mennesker.
Jeg sprer min kunnskap til de som er rundt meg, sår noen mentale frø og håper at jeg bidrar til å opplyse og påvirke.
4. Fokuserer på løsninger enn på problemet. Denne henger særlig sammen med pkt. 3. Jeg legger mine krefter i å være løsningsorientert. Det betyr ikke at jeg lukker øynene for problemet, men at jeg bruker minst krefter på det. For å kunne komme med de rette løsningene, må man jo kjenne til problemet.
Å ha et løsningsorientert mindset har generelt gjort noe positivt med min holdning til informasjon. Som klima- og miljøengasjert er det viktig å ha kunnskap og være bevisst. Følge med på nyheter hver dag. Sette seg inn i forskningsartikler.
Enkelte dager kan jeg miste motivasjonen, og da er det ekstra viktig å minne meg selv på hvorfor jeg brenner for miljø og klima. Jeg har derfor opparbeidet meg noen mantraer.
F.eks: Jeg bryr meg fordi jeg elsker naturen vår. Jeg bryr meg fordi det er den rette tingen å gjøre osv. Jeg repeterer disse til humøret letter :)
6. En god psykisk helse krever fysisk aktivitet. Det er bevist at fysisk aktivitet reduserer stress, bedrer humøret, energinivået og søvnkvaliteten og minsker angst og depresjon. Derfor prioriterer jeg trening, turer i skogen og på fjellet og masse søvn. Jeg elsker å sove!
"Work hard, rest hard" :)
Formålet med kampanjen er å skape åpenhet rundt disse tabubelagte temaene, og ikke minst lære av, inspirere og hjelpe hverandre.
I dette innlegget deler Be:Eco ved Amanda sine tanker om hvordan hun har snudd klimadepresjon til en klimamotivasjon.
Dyr og drivhuseffekt. Disse to tingene har jeg brydd meg om så lenge jeg kan huske. Med en sterk rettferdighetssans og tydelig kroppsspråk har jeg en tendens til å fascinere eller skremme vanlig dødelige.
"Å ha et så sterkt engasjement for noe, å brenne for noe, krever krefter som med alt annet, og er stort sett drevet av lystbetonthet snarere enn plikt. Men dette lystreservoaret har ikke en uendelig kapasitet. Vi er tross alt mennesker".
Selv vi klima- og miljøengasjerte kan møte veggen. Og jeg kan med en gang si at det har jeg gjort flere ganger i løpet av mine 36 år, senest i 2018 da FNs klimarapport viste at klimagassutslippene må reduseres med om lag 45% innen 2030 for å nå 1.5 graders målet.
Da kjente jeg at vi hadde dårlig tid!
Hvordan skulle vi rekke dette med det lave tempoet til regjeringen vår, når Trump har svekket mer enn 80 miljøtiltak siden han ble president, når regnskogen - våre lunger - raseres hvert minutt?
 |
| Foto: Andreios Belaza |
Men det var i 2016 min store klimadepresjon kom og som var forløpet til Be:Eco netthandleri. I denne perioden ble jeg kjent med livsstilen "zero waste". Flittige Amanda satte seg inn i alt som hadde med zero-waste å gjøre, alt fra avfallsstatistikk til dokumentarer og tips og triks.
Men jo mer jeg gravde, desto tristere ble jeg. Jeg fikk et helt annet syn på mitt eget forbruk. Og selv om jeg forsøkte å leve zero-waste en stund, ble jeg demotivert da jeg så at de rundt meg ikke brydde seg.
"Var det ingen som tenkte på hvor destruktivt forbruket vårt var? Hvordan kan vi være så selvsentrerte? Vi sier at vi bryr oss om planeten, men agerer som at vi ikke gjør det".Jo mer jeg tenkte på det, desto mer kjente jeg på maktesløsheten. Jeg ble rett og slett paralysert av mitt eget engasjement. Jeg tvilte på meg selv og følte meg ensom i miljøkampen. Følte at ingen lyttet til meg om hva som feilet denne verdenen.
Etterhvert kom de fysiske symptomene på depresjon. Jeg hadde lyst til å grave meg ned og forsvinne. Kaste inn håndkleet og la menneskeheten ture avgårde med sine destruktive handlinger. Kjente at hodet ble tungt. Kroppen ble tung. Jeg hadde ikke lyst til å stå opp, men ville bare sove fra alt. Apatien snek seg inn.
Jeg hadde mange runder med meg selv. Da jeg så at klimadepresjonen påvirket også mine nærmeste negativt, var det på tide med et oppgjør. Med støtte fra familie, eks-kjæreste, lege og coach, løftet jeg sakte, men sikkert blikket.
"Det tok sin tid, men på et eller annet tidspunkt innså jeg at enten kunne jeg bli i gropa. Eller reise meg opp igjen og gjøre noe. Valget var faktisk så enkelt".Min coach ga meg gode mentale verktøy som har hjulpet meg på veien til en bedre mental helse.
Les gjerne om mine gyldne 6 nedenfor bildet.
 |
| Foto: Severin Wedeld |
Mine gyldne 6
1. Jeg tar meg tid til å identifisere og bearbeide de følelsene som kommer i forbindelse med miljø- og klimakampen. Jeg har lært å tenke at frustrasjon og sinne kan være sunnhetstegn. Istedet for å la frustrasjon gjøre meg sint eller lamme meg, tenker jeg heller at den skal mobilisere meg. Frustrasjon kan også være et signal på at jeg bryr meg."Jeg anerkjenner at uten disse følelsene, både positive og negative, hadde jeg ikke hatt det sterke miljøengasjementet jeg har i dag".Jeg har lært å sette ord på følelsene mine og kan snakke ut om de. Dette har ikke bare hjulpet meg på klima- og miljøområdet, men også i andre områder av livet mitt.
Dette er en kraftfull mental reise, litt som en berg og dalbane, men den har over tid gitt meg en høy grad av selvbevissthet, indre ro og ikke minst økt selvtillit.
2. Reduserer presset på meg selv og har sluttet å tenke at jeg skal "redde miljøet" eller "redde verden".
Misforstå meg rett. Disse er fine emneknagger på sosiale medier som gir håp, men for meg personlig, har jeg sluttet å legge mye press på meg selv (og på andre). Og helt ærlig, det er umulig å redde verden alene. Vi trenger å gjøre det sammen.
3. Bruker tid og krefter på ting jeg kan gjøre noe med.
Jeg har blitt flinkere til å bruke tiden min mer fornuftig, og det innebærer at jeg ikke bruker tid og krefter på ting som er utenfor min kontroll.
Jeg kan f.eks bidra til at de rette menneskene sitter ved makten. Dette gjør jeg ved å bruke stemmeretten. Som forbruker kan jeg påvirke etterspørselen og også tilbudet. Derfor er det viktig at jeg bruker pengene mine på de rette produktene og de rette stedene med de verdiene jeg også setter pris på, om det er en butikk, restaurant, organisasjon eller frisør."Jeg har ikke kontroll på hva verdensledere burde gjøre og ikke gjøre for klimaet, men jeg har kontroll på mine egne handlinger og atferd som kan brukes til noe positivt for miljøet".
Med over 12.000 følgere på Instagram har Be:Eco en del påvirkningskraft. Denne påvirkningskraften ønsker jeg å bruke til noe positivt, fremheve gode saker og fremsnakker bra mennesker.
Jeg sprer min kunnskap til de som er rundt meg, sår noen mentale frø og håper at jeg bidrar til å opplyse og påvirke.
4. Fokuserer på løsninger enn på problemet. Denne henger særlig sammen med pkt. 3. Jeg legger mine krefter i å være løsningsorientert. Det betyr ikke at jeg lukker øynene for problemet, men at jeg bruker minst krefter på det. For å kunne komme med de rette løsningene, må man jo kjenne til problemet.
Å ha et løsningsorientert mindset har generelt gjort noe positivt med min holdning til informasjon. Som klima- og miljøengasjert er det viktig å ha kunnskap og være bevisst. Følge med på nyheter hver dag. Sette seg inn i forskningsartikler.
"Før kunne en nyhetssak om synkende insektsbestander trigge maktesløsheten, men i dag tenker jeg heller på hva vi kan gjøre for insektene".5. Påminnelser om hvorfor du bryr deg.
Enkelte dager kan jeg miste motivasjonen, og da er det ekstra viktig å minne meg selv på hvorfor jeg brenner for miljø og klima. Jeg har derfor opparbeidet meg noen mantraer.
F.eks: Jeg bryr meg fordi jeg elsker naturen vår. Jeg bryr meg fordi det er den rette tingen å gjøre osv. Jeg repeterer disse til humøret letter :)
6. En god psykisk helse krever fysisk aktivitet. Det er bevist at fysisk aktivitet reduserer stress, bedrer humøret, energinivået og søvnkvaliteten og minsker angst og depresjon. Derfor prioriterer jeg trening, turer i skogen og på fjellet og masse søvn. Jeg elsker å sove!
"Uansett hva du brenner for, er jeg overbevist om at du trenger pauser fra den i ny og ne. Det er ikke et nederlag å ta pauser. Tvert imot, å ta pauser er en investering i lidenskapen og engasjementet".
Kommentarer
Legg inn en kommentar