Ambassadørprat om miljøskam og miljøengasjement (Verdensdagen for psykisk helse del V)
I anledning Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober har Be:Eco en egen kampanje som skal skape oppmerksomhet rundt miljøskam, klimaangst og klimadepresjon. Vi er heldige som har fått med oss grønne influensere og Be:Eco ambassadører til å dele sine tanker og følelser.
Formålet med kampanjen er å skape åpenhet rundt disse tabubelagte temaene, og ikke minst lære av, inspirere og hjelpe hverandre.
Be:Eco sine ambassadører Lena Isaksen (Instagram: @lessismorediy), Ingrid Bergtun (@ingridbergtunsyr) og Simen Knudsen (@simentavaha) snakker ut.
2: Hva tror du er den beste måten å påvirke de rundt oss til å ta miljøbevisste valg?
3. Har du kjent på klimaangst og/eller klimadepresjon?
4. Hva gjør du i hverdagen for å motivere deg selv og styrke miljøengasjementet?
1. Jeg syns det er positivt at det blir nye slike begreper. Det betyr jo at det er en endring i gang når det gjelder folks vaner. Og det gir meg håp om at folk blir mer bevisste over valgene de tar i hverdagen.
2. Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å gå frem som et godt eksempel for å inspirere andre til å gjøre det samme. Å belære kan gi motsatt effekt.
3. Nei, jeg vil ikke kalle det angst, men jeg er bekymret og kan fort bli hissig og oppgitt. Ser jeg folk som kaster søppel foran meg på gata, er det fort gjort at jeg går og spør om de ikke skal plukke det opp og kaste det i søpla. Men, så ser jeg også at det skjer endringer i væremåten til det norske folk, og flere som jakter etter miljøvennlige løsninger - det gir meg håp!
4. Det jeg føler jeg har blitt god på er å tilrettelegge for suksess hjemme, slik at det er enkelt å ta gode valg. Som f.eks at vi ikke har restavfallsdunk inne, men heller har god plass til sortering under kjøkkenvasken gjør at vi må sortere og blir bevisst over hvor lite restavfall vi faktisk kaster.
Jeg forsøker også å være kreativ med det jeg allerede har og lager meg ofte små konkurranser med meg selv. Som at jeg hadde en krukke til restavfall i 2016 som Bea Johnsen (Zero Waste home) og Lauren Singer (Trash is for tossers), eller at jeg nå i 2019 har forsøkt å minske garnlageret mitt ved å strikke i en farge i måneden og bruke av det garnet jeg har.
2. Jeg tror at man påvirker de rundt seg best gjennom å inspirere fremfor å peke på alt folk gjør galt. Også må de bærekraftige alternativene være lett tilgjengelige og like gode.
3. Jeg har verken kjent på klimaangst eller klimadepresjon. Jeg kan noen ganger kjenne på at jeg burde ha gjort mer for miljøet, men alt miljøengasjementet rundt meg og i sosiale medier gir meg trua på at vi er på riktig vei.
4. Jeg ser ikke på det som en daglig kamp for å holde motivasjonen for å leve mer bærekraftig oppe. Jeg føler ihvertfall ikke at jeg må gi slipp på så mye. Man kan spise vilt mye digg vegansk eller kjøttfri mat, skaffe seg freshe second-hand klær eller sy av gamle tekstiler, sykle dit man skal og gradvis fade ut plastikk med alle de fine varene dere har hos Be:Eco.
Så det koster meg ikke så mye at jeg trenger å bygge opp motivasjon for opprettholde vanene. Heldigvis, for hvis ikke, hadde det vært vanskeligere :)
Formålet med kampanjen er å skape åpenhet rundt disse tabubelagte temaene, og ikke minst lære av, inspirere og hjelpe hverandre.
Be:Eco sine ambassadører Lena Isaksen (Instagram: @lessismorediy), Ingrid Bergtun (@ingridbergtunsyr) og Simen Knudsen (@simentavaha) snakker ut.
Spørsmål:
1. Miljøskam, flyskam og kjøttskam - dette er alle begreper som har dukket opp i det siste. Hva er dine tanker rundt dette?2: Hva tror du er den beste måten å påvirke de rundt oss til å ta miljøbevisste valg?
3. Har du kjent på klimaangst og/eller klimadepresjon?
4. Hva gjør du i hverdagen for å motivere deg selv og styrke miljøengasjementet?
 |
| Be:Eco ambassadører |
Lena Isaksen:
 |
| Foto: Lena Isaksen - Be:Eco ambassadør. Fotograf: Kjæresten til Lena |
1. Jeg syns det er positivt at det blir nye slike begreper. Det betyr jo at det er en endring i gang når det gjelder folks vaner. Og det gir meg håp om at folk blir mer bevisste over valgene de tar i hverdagen.
2. Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å gå frem som et godt eksempel for å inspirere andre til å gjøre det samme. Å belære kan gi motsatt effekt.
3. Nei, jeg vil ikke kalle det angst, men jeg er bekymret og kan fort bli hissig og oppgitt. Ser jeg folk som kaster søppel foran meg på gata, er det fort gjort at jeg går og spør om de ikke skal plukke det opp og kaste det i søpla. Men, så ser jeg også at det skjer endringer i væremåten til det norske folk, og flere som jakter etter miljøvennlige løsninger - det gir meg håp!
4. Det jeg føler jeg har blitt god på er å tilrettelegge for suksess hjemme, slik at det er enkelt å ta gode valg. Som f.eks at vi ikke har restavfallsdunk inne, men heller har god plass til sortering under kjøkkenvasken gjør at vi må sortere og blir bevisst over hvor lite restavfall vi faktisk kaster.
"Det gjør det lettere å holde det gående, og det at man ikke bare kan være lat. Det gir mestringsfølelse, og lysten til å fortsette å gjøre gode valg".
Ellers har vi nedbrytbare brødposer, og bruker ofte matbokser dersom vi skal noe. Noe så enkelt som å ha matpakke gjør også at man unngå å kjøpe mat med plastemballasje. I tillegg prøver jeg å huske å ha med stoffposer på butikken når jeg skal handle løsvekt. Det er ikke mange år siden jeg ble møtt med rare blikk på butikken når jeg handlet grønnsaker i stoffposer. Nå er ekspeditørene blitt heiagjeng for det gode valget!
Jeg forsøker også å være kreativ med det jeg allerede har og lager meg ofte små konkurranser med meg selv. Som at jeg hadde en krukke til restavfall i 2016 som Bea Johnsen (Zero Waste home) og Lauren Singer (Trash is for tossers), eller at jeg nå i 2019 har forsøkt å minske garnlageret mitt ved å strikke i en farge i måneden og bruke av det garnet jeg har.
Slike konkurranser gir meg ofte en ny motivasjon, og gjør meg fornøyd med det jeg har og minsker forbruket mitt. Ellers er jeg en av de som elsker å gå på bruktbutikker for å finne skatter, så kanskje det blir shoppestopp i deler av 2020? (med unntak av bruktfunn såklart)
Besøk Lenas Instagram konto: @lessismorediy.
1. Personlig er jeg ikke veldig fan av skam, fordi jeg reagerer med opposisjon enn aksept. Tenker man nok på sine egne miljøavtrykk, kan man ende opp med å føle skam for alt mulig.
Vet du f.eks hvor mye CO2 en Snap slipper ut? Eller hvor mye mer avfall du får fra kaffe enn med te?
Snapskam og kaffeskam, vær så god.
2. Jeg tror den beste måten å påvirke til bedre atferd er tilrettelegging og demonstrasjon.
For at folk skal ta bedre valg må vi tilrettelegge for det. I dag mener jeg det er for vanskelig å ta de mest bærekraftige valgene fordi det motsatte er mer tilgjengelig og mer attraktivt.
Det er et stort paradoks at for å leve mer bærekraftig må man tvinge seg selv ut av samfunnets normer. Å jobbe med løsninger som gjør det enklere for folk er noe av det viktigste vi kan drive med. Hadde folk hatt en knapp og hver gang de trykket på den ble verden et bedre sted, så hadde folk trykket på den hele tiden - vi trenger å skape disse for folk!
3. Ja, det kan man kjenne på en gang i blant. Men å bare gå rundt å være lei seg eller ha angst har ikke vært veldig konstruktiv for meg. Det som funker er å få utløp for å gjøre noe med det. Men noen ganger kjennes det også ut som skallen skal eksplodere fordi det er så mye greier jeg har lyst til å endre på eller ideer jeg vil sette ut i verden.
Jeg merker det spesielt godt på venner, og generelt folk som vil ta en prat, at de som ikke føler de bruker dagen sin til å skape bedre verden oftere går rundt med dårligere samvittighet, depresjon og angst.
Heldigvis er jeg såpass privilegert at jeg står opp og jobber med å skape løsninger for en mer bærekraftig verden sammen med mange andre mennesker. Da får jeg også kanaler for noen av de kreative utløpene som brenner inne. Så jeg tror man kan hacke det med og få seg et levebrød som er på riktig side av historien.
Og hvis man har en million tanker, er det bedre å gjøre noe enn å få dårlig samvittighet for at man ikke får gjort alt.
4. Det viktigste jeg gjør er å bruke mine mest produktive timer i døgnet til å løse samfunnsutfordringer - i Æra med Floke, med Nordic Ocean Watch og Norwegian Trash, med Infinitum Movement og med Empower.
Jeg anerkjenner at det finnes både godt og vondt i menneskets natur, men jeg tror mennesker er drevet av empati, kreativitet og nysgjerrighet. Dersom vi dyrker de faktorene, kan vi få en helt annen verden enn den vi har i dag - som i stor grad er basert på antakelsene om at mennesker er egoistiske, feilbarige og destruktive.
Å koble meg på naturen er også essensielt, kanskje ikke for motivasjon, men for å bli påminnet hvorfor i alle dager man holder på med disse greiene og hva her i verden som egentlig betyr noe. Det kan være å leke ute, surfe og henge med kompiser, eller det bare sitte stille i skogen. Poenget er å bare gjøre noe tilsynelatende meningsløst og føle seg liten.
Besøk Simens Instagram konto: @simentavaha.
1. Jeg liker ikke skam-begrepene. Jeg tenker at det er viktig at vi endrer vaner til det bedre for miljøet, men jeg syns ikke at vi skal gå rundt og skamme oss for det vi gjør som ikke er bra nok.
Besøk Lenas Instagram konto: @lessismorediy.
Simen Knudsen:
 |
| Simen Knudsen - gründer av Nordic Ocean Watch. Foto: Nordic Ocean Watch |
1. Personlig er jeg ikke veldig fan av skam, fordi jeg reagerer med opposisjon enn aksept. Tenker man nok på sine egne miljøavtrykk, kan man ende opp med å føle skam for alt mulig.
Vet du f.eks hvor mye CO2 en Snap slipper ut? Eller hvor mye mer avfall du får fra kaffe enn med te?
Snapskam og kaffeskam, vær så god.
"Skam eller ikke, så mener jeg det handler om å ha et slags personlig moralsk kompass for hva som er riktig og galt. Og deretter ta valg basert på det med anerkjennelsen at det er vanskelig å ta det helt optimale og riktigste valget i alle situasjoner".Kompasset skal sørge for at man over tid går i riktig retning, selv om det ikke går rett frem alltid. Det er litt det samme som å leve et balansert liv - det er mer som å gå på en slakkline enn på en rett strek. Det skal vingle litt.
2. Jeg tror den beste måten å påvirke til bedre atferd er tilrettelegging og demonstrasjon.
For at folk skal ta bedre valg må vi tilrettelegge for det. I dag mener jeg det er for vanskelig å ta de mest bærekraftige valgene fordi det motsatte er mer tilgjengelig og mer attraktivt.
Det er et stort paradoks at for å leve mer bærekraftig må man tvinge seg selv ut av samfunnets normer. Å jobbe med løsninger som gjør det enklere for folk er noe av det viktigste vi kan drive med. Hadde folk hatt en knapp og hver gang de trykket på den ble verden et bedre sted, så hadde folk trykket på den hele tiden - vi trenger å skape disse for folk!
"Det er også viktig å forstå at folk blir påvirket av hva folk rundt oss gjør, og derfor mener jeg vi må vise hvilken verden vi ønsker å leve i gjennom de valgene vi tar. Da kan vi ikke si én ting og gjøre det motsatte, og heller ikke peke på andre".Hvis du ikke klarer/gidder å endre deg på et personlig plan, er det vanskelig å forvente at Erna skal gidde å 5 millioner av oss. Det var kanskje noens feil, men det er alles ansvar.
3. Ja, det kan man kjenne på en gang i blant. Men å bare gå rundt å være lei seg eller ha angst har ikke vært veldig konstruktiv for meg. Det som funker er å få utløp for å gjøre noe med det. Men noen ganger kjennes det også ut som skallen skal eksplodere fordi det er så mye greier jeg har lyst til å endre på eller ideer jeg vil sette ut i verden.
Jeg merker det spesielt godt på venner, og generelt folk som vil ta en prat, at de som ikke føler de bruker dagen sin til å skape bedre verden oftere går rundt med dårligere samvittighet, depresjon og angst.
Heldigvis er jeg såpass privilegert at jeg står opp og jobber med å skape løsninger for en mer bærekraftig verden sammen med mange andre mennesker. Da får jeg også kanaler for noen av de kreative utløpene som brenner inne. Så jeg tror man kan hacke det med og få seg et levebrød som er på riktig side av historien.
Og hvis man har en million tanker, er det bedre å gjøre noe enn å få dårlig samvittighet for at man ikke får gjort alt.
4. Det viktigste jeg gjør er å bruke mine mest produktive timer i døgnet til å løse samfunnsutfordringer - i Æra med Floke, med Nordic Ocean Watch og Norwegian Trash, med Infinitum Movement og med Empower.
"Jeg har også valgt å ha håp. Det er ikke nødvendigvis det samme som å være optimistisk, men det handler om å jobbe mot noe fordi det er det riktige å gjøre, ikke fordi det nødvendigvis kommer til å bli en suksess".For meg handler det også om hvordan jeg ser på mennesket. Jeg tror virkelig ikke at vår skjebne var å ødelegge planeten, heldigvis.
Jeg anerkjenner at det finnes både godt og vondt i menneskets natur, men jeg tror mennesker er drevet av empati, kreativitet og nysgjerrighet. Dersom vi dyrker de faktorene, kan vi få en helt annen verden enn den vi har i dag - som i stor grad er basert på antakelsene om at mennesker er egoistiske, feilbarige og destruktive.
Å koble meg på naturen er også essensielt, kanskje ikke for motivasjon, men for å bli påminnet hvorfor i alle dager man holder på med disse greiene og hva her i verden som egentlig betyr noe. Det kan være å leke ute, surfe og henge med kompiser, eller det bare sitte stille i skogen. Poenget er å bare gjøre noe tilsynelatende meningsløst og føle seg liten.
Besøk Simens Instagram konto: @simentavaha.
Ingrid Bergtun:
 |
| Foto: Ingrid Bergtun - Be:Eco ambassadør. |
"Det er viktig å ta bevisste og informerte valg, men jeg tenker at det å leve mer bærekraftig er en prosess som tar tid og folk er på forskjellige stadier og opptatt av ulike områder innen bærekraft".
Jeg er flinkest når det kommer til klær, men har etterhvert blitt mer bærekraftig på andre områder hvis jeg har blitt inspirert av andre.
"Jeg tror det er viktig å ikke prøve å endre alle vanene med en gang, men gradvis".
Derfor er det urettferdig å be en veganer om å skamme seg for å ta en flytur.
2. Jeg tror at man påvirker de rundt seg best gjennom å inspirere fremfor å peke på alt folk gjør galt. Også må de bærekraftige alternativene være lett tilgjengelige og like gode.
3. Jeg har verken kjent på klimaangst eller klimadepresjon. Jeg kan noen ganger kjenne på at jeg burde ha gjort mer for miljøet, men alt miljøengasjementet rundt meg og i sosiale medier gir meg trua på at vi er på riktig vei.
4. Jeg ser ikke på det som en daglig kamp for å holde motivasjonen for å leve mer bærekraftig oppe. Jeg føler ihvertfall ikke at jeg må gi slipp på så mye. Man kan spise vilt mye digg vegansk eller kjøttfri mat, skaffe seg freshe second-hand klær eller sy av gamle tekstiler, sykle dit man skal og gradvis fade ut plastikk med alle de fine varene dere har hos Be:Eco.
Så det koster meg ikke så mye at jeg trenger å bygge opp motivasjon for opprettholde vanene. Heldigvis, for hvis ikke, hadde det vært vanskeligere :)
Kommentarer
Legg inn en kommentar