Mikroplast for newbies

Plastforurensning har blitt omtalt som vår tids kanskje største miljøproblem med mikroplast i sentrum. Men hva er mikroplast? Hvorfor er det viktig å unngå det? Og hva kan du som forbruker gjøre for å unngå å bidra til problemet?

Hva er mikroplast? Mikroplast for newbies #havprat

En rapport fra World Economic Forum anslår at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050, dersom vi ikke gjør noe drastisk med plastforurensningen. Plastflasker, plastposer, fiskegarn, plastemballasje, gamle q-tips og plastsugerør er noen eksempler på hva som flyter i verdenshavene akkurat nå.

På verdensbasis er det antatt at ca. 8 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Når et plastprodukt kommer på avveie, kan det ta typisk et sted mellom 10-500 år for produktet å løse seg opp, selvfølgelig avhengig av produkttype, plasttype og nedbrytningsforhold.

Hva er mikroplast?

Et stort problem med plast er at den ikke brytes helt ned, men løses opp til mindre biter kalt mikroplast og senere til noe enda mindre kalt nanoplast (mindre enn 1 mikrometer).

Les: Nanoplast kan gi fisk hjerneskade.

Mikroplast er definert som plastbiter under 5 mm i størrelse (ned til 1 mikrometer) og er knapt synlig eller kan ikke ses med det blotte øye. Mikroplast kan oppstå på to måter:

• Når større plastprodukter blir slitt ned til mindre og mindre partikler i naturen, f.eks plastflaske som havner på avveie i havet og over tid blir slitt ned til mikroplast
• Mikroplast blir også laget og tilsatt enkelte produkter for å oppnå en slipeeffekt, f.eks kroppsskrubb, tannkrem osv.

Bare i Norge dannes det 8000 tonn mikroplast hvert år, hvorav 2500 tonn kommer fra bilbruk.¹

Hvordan er mikroplast farlig for miljøet?

Pga mikroplastens størrelse og at den ikke brytes helt ned, kan mikroplast akkumuleres i typisk fisk, skalldyr og annet liv i havet. I vann fungerer mikroplast som en "magnet" og tiltrekker seg miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Når fisken inntar mikroplasten (med miljøgifter), kan du bare forestille deg hva dette gjør med fisken.

Det er gjort forskning på at mikroplasten går inn i vev og kjøtt hos fisken.² Dette gir grunn til å tro at mikroplast finner veien til middagsbordet vårt.

Hvordan kan mikroplast påvirke helsen vår?

Det er generelt gjort lite forskning på hvordan mikroplast påvirker helsen vår. 

I en østerriksk studie fra 2018 ble det funnet mikroplast i avføringen til 8 testpersoner. Selv om dette er en studie som omfattet få personer, viser studien klart at vi mennesker får i oss mikroplast. Nyere forskning fra 2019 viser at vi mennesker får i oss minst 50.000 plastpartikler i året gjennom maten.

Les: Vi får i oss minst 50.000 plastpartikler i året bare gjennom maten.

Men selve virkningen av dette på vår helse må det forskes videre på.

Hvordan kan vi unngå mikroplast?

Å unngå mikroplast helt kan virke umulig i dag. Mikroplast finnes så og si overalt, også i drikkevann. Men det går an å redusere mengden (mikro)plast som slippes ut i naturen, som vi forbrukere har kontroll over.

Først og fremst en påminnelse:

Visste du at halvparten av all plast brukes kun én gang før det kastes?³

Selv om vi har et system for gjenvinning i Norge, genererer vi enorme mengder plastavfall hver dag. Det generelle plastforbruket bør reduseres kraftig, dvs plasten som er unødvendig.

Våre tips til å redusere mengden plast som slippes ut i naturen:

• Reduser bilbruken dersom det er mulig. Visste du at mikroplast fra bildekkslitasje er den største kilden til mikroplastforurensning i Norge?
• Unngå eller reduser bruken av syntetiske tekstiler. Syntetiske plagg inneholder mikrofibre som slipper mikroplast under vask. Når du likevel må vaske syntetiske plagg, finnes det et produkt som kan minimere mengden mikrofibre som havner i avløpsvannet. Har du forsøkt vaskeposen Guppy Friend? 
• Unngå mikroplast i kosmetikk. Visste du at det tilsettes mikroplast i enkelte kosmetiske produkter for å gi en slipende eller skrubbende effekt? Tannkrem og kroppsskrubb er to klassiske eksempler. 
• Sjekk gjerne ingredienslisten. Les: Mikroplast går dessverre under flere navn. F.eks polyethylene, polypropylene, nylon, polyurethane osv.
• Last ned appen Beat the microbead på mobilen din for å få oversikt over varemerker og produkter som vi burde holde oss unna fordi de inneholder mikroplast. Beat the microbead lister også opp godkjente merker og produkter.
• Alternativt kan du lage egne produkter slik at du har kontrollen på ingredienser
• Lag tannkrem
• Lag body butter
• Lag leppepomade
• Lag flytende håndsåpe
• Lag universalspray
• Velg Svanemerkede produkter der det er mulig. Svanemerket har forbudt mikroplast i hud- og hårprodukter siden 2014.
• Plukk opp plastsøppel fra gata før det havner i naturen og i næringskjedene. 
• Sett deg et realistisk mål, f.eks plukk én plastbit hver dag eller annenhver dag. Ta en #5forhvalen og del at du har plukket i dag for å inspirere dine nærmeste
• Involver gjerne barna og fyll en pose med plastsøppel, f.eks som en søndagsaktivitet.
• Være med på Strandryddedagen eller Strandryddeuken (begynnelsen av mai hvert år) 
• Når det er på tide å bytte ut husholdningsprodukter, velg materialer som er gjenbrukbare f.eks metall, tre, glass eller bambus.
• Velg gjerne produkter som ikke inneholder mikroplast. Be:Eco netthandleri er et godt sted å starte. 

Kilder:
¹ Bildekk er et større miljøproblem enn vi trodde.
² Fant mikroplast i Norskehavet.
³ Plastforurensning - hva er egentlig greia?