torsdag 27. juli 2017

Oppskrifter med mjødurt og geitrams - vill og vakker mat

Ellen Dyb Wedeld | 22:05 | | | |
Mjødurt og geitrams  vokser "overalt", og er skikkelige sommertegn!

Jeg hadde egentlig ikke anelse om hvor MYE mjødurt som finnes, før jeg ble bitt av "sanke-basillen", og fikk innstilt antennene på alle blomster, vekster og ugress som er spiselig, nydelig og brukbart på overraskende mange måter.

På sanketur: mjødurt og geitrams i posen
På sanketur: mjødurt og geitrams i posen :)
Foto: Terje Pedersen


Geitrams er vel nesten "bildet av Norge", der den står og lyser rosa i skråninger og grøftekanter, og er bare uendelig vakker. Den trives visst også spesielt godt på hogstfelt og brannflater, og har også fra gammelt av blitt kalt for "eldmerkje". Dette skyldes at planten er nitrogenkrevende, og greier å utnytte nitrogen som frigjøres etter brann og hogst.
 
Mjødurt lukter svimlende godt, søtlig og mandelaktig, og blir ofte kalt for "nordens vanilje".

Den trives godt i litt fuktig lende, gjerne langs bekker og jorder og i grøftekanter. Den er utrolig lett å finne, og lett gjenkjennelig. Mange er i tvil om det virkelig er mjødurt de har funnet, men den har noen helt distinkte kjennetegn; først og fremst duften, den har rødlig stengel, og bladene har bittesmå "ekstrablader" mellom hvert store bladpar (se bilde lenger nede).

Mjødurten blomstrer fra juni til september, så vi har heldigvis masse tid til å høste av denne skatten :)

Mjødurt i grøftekanten
Mjødurt i grøftekanten
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Mjødurtblad: ser du de bittesmå bladene mellom de store?
Mjødurtblad: ser du de bittesmå bladene mellom de store?
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Navnet har mjødurten fått fordi man i gamle dager brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges i, som krydder til øl og mjød.

Planten har et høyt nivå av C-vitamin, det sies at den kan brukes mot hodepine, og at den kan hjelpe mot halsbrann. Man kan lage saft, sirup, gelé, "vaniljepulver", vin og dram av planten.

Mjødurtblomst og knopper
Mjødurtblomst og knopper
Foto: Ellen Dyb Wedeld

OBS. Den som er allergisk mot aspirin, eller går på blodfortynnende medisin, bør være forsiktig med inntak av mjødurt. Man skal være varsom med å komme med påstander om medisinsk virkning av ulike planter, og alle bør ta på alvor å lese seg opp, gjøre seg klokere, og gjøre seg opp sine egne konklusjoner.

OBS! Det er ikke tøys at man skal være helt sikker på at det er trygt, før man smaker eller bruker en vekst man ikke kjenner. Noen planter kan ha kontraindikasjoner med ulike medisiner - viktig å sjekke hvis man er i tvil. Når det er sagt, er de fleste (1000-vis) både trygge og nyttige og gode, men noen få unntak er mer eller mindre giftige.

Jeg er absolutt ingen fagperson, bare en glad amatør, ganske lidenskapelig glad i ugress og planter, og ukuelig nysgjerrig og vitebegjærlig. Alt jeg har lest og lært om planters potensielle nytte for oss (både for helse og ren nytelse), gjør at jeg fortsetter å utforske gjennom ulike kilder, og gjennom egen erfaring.

Anbefaler på det varmeste å lese alt det interessante som står om mjødurt på Urtekildens planteleksikon, og om geitrams. En annen kjempekapasitet på urter er Henriette Kress, en finsk herbalist som også skriver på engelsk og svensk.

OBS!.....la det alltid stå igjen massevis av blomster til våre summende venner ;) <3

Mjødurt i solnedgang
Mjødurt i solnedgang
Foto: Ellen Dyb Wedeld


Oppskrift: Mjødurtsaft

Dette blir en saft som skal blandes ut 1:5. Du trenger en godt rengjort beholder, evt Norgesglass som saften kan stå i mens den trekker. Obs. Sukkeret tar også litt plass, så en (ev flere små) beholder på ca. 3 liter passer fint.

  • Ca 50 mjødurtblomster
  • 2 sitroner i skiver
  • 1,5 l vann
  • 2 kg sukker (ev mindre om du ønsker)
  • 1/2 dl nypresset sitronsaft

Legg blomster og sitroner lagvis i beholderen. Kok opp vann og sukker, og la sukkeret bli helt oppløst før du heller laken og sitronsaften det over blomstene.

La det stå å trekke i 3-5 dager. Sil saften gjennom et fuktig klede, f eks et kjøkkenhåndkle. Det går fint å fryse ned saften i mindre porsjoner, f.eks i tomme og rene brusflasker.

Serveres iskald, og gir smak av sommer hele året ;)

Mjødurtblomster til saft
Mjødurtblomster til saft
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Mjødurtsaft som står og trekker
Mjødurtsaft som står og trekker
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Mjødurtsaft siles av gjennom klede
Mjødurtsaft siles av gjennom klede
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Mjødurtsaft i Soulbottle, med sitron, mynte, og is ;)
Mjødurtsaft i Soulbottle, med sitron, mynte, og is ;)
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Oppskrift: "Vaniljepulver" av mjødurt:

Pulveret kan drysses på kakao, puttes i smoothies, desserter, kakefyll og bakverk. På Verdensmat står det mye artig og inspirerende om mjødurt-vanilje :)

Her bruker vi mest mulig knopper. Det er som oftest blomster i mange ulike stadier på samme blomsterstand, så det er ikke farlig om det kommer noen utsprungne blomster med. Det hadde jeg i hvertfall, og det gikk fint ;) Her er det ingen mengdebeskrivelse, bare høst inn så mye du finner - f.eks nok knopper til å dekke en langpanne.

Klipp vekk mest mulig stilker, legg utover ubleket bakepapir i langpanne/stekebrett, og tørk i ovn på ca. 60 grader med døra på gløtt i et par dager. Snu litt på knoppene underveis.

Tørketid kan variere, så det er bare å følge med. De skal bli skikkelig tørre. De kan også tørkes i dehydrator, da gjerne på litt tilklippet bakepapir så det ikke drysser så mye igjennom.

Når de er tørre, mal til pulver i blender, og ha på glass. Oppbevar tett og mørkt og svalt.

Rensing av mjødurtknopper til "vaniljepulver"
Rensing av mjødurtknopper til "vaniljepulver"
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Tørkede mjødurtknopper som skal males til pulver
Tørkede mjødurtknopper som skal males til pulver
Foto: Ellen Dyb Wedeld
"Vaniljepulver" av mjødurtknopper
"Vaniljepulver" av mjødurtknopper
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Blader og blomster av mjødurt kan tørkes og brukes til te, høst gjerne bladene før blomstring, eller før de blir altfor utvokste.

Unge skudd og planter egner seg som regel aller best til mat og mer. Unge blader og blomster kan blandes med andre grønnsaker og brukes som dryss og garnityr. Unge blomster kan sette god smak på syltetøy, gelé og kompotter.

Oppskrift: Geitrams-te

Geitrams er en kjent og kjær te-plante, og gir en naturlig søt og velsmakende te. I tsar-tidens Russland, ble geitramsblader brukt til å drøye verdifull kinesisk grønn te, og ingen la merke til det ;) Den ble ansett som avslappende og beroligende, og folk dyrket den i hagen.

Koporje-te har fått navnet fra Koporje ved St.Petersburg hvor man brant ned skog for å få frem geitrams til teproduksjon.

Geitrams-te av blomster og blader
Geitrams-te av blomster og blader
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Bladene som skal brukes til te bør helst høstes før blomstring, etter det kan de bli litt bitre. Jeg har selv høstet blader under blomstring, og synes det smaker helt fint :)

Jeg er lykkelig eier av en dehydrator (som summer og går mye av tiden!), men tørking i ovn går helt fint. Bruk gjerne lav varme; 30-50 grader. Oppbevar på tette glass, mørkt og svalt, så holder teen smak og farge lenger. Synes det er ekstra moro å bruke gjenbruksglass og loppisfunn, selv om det er fine glass å få overalt nå.

Tørkede geitramsblader til te
Tørkede geitramsblader til te
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Geitrams-te og tørkede blader og blomster
Geitrams-te og tørkede blader og blomster
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Geitramsblomster som skal tørkes i dehydrator
Geitramsblomster som skal tørkes i dehydrator
Foto: Ellen Dyb Wedeld
Geitramsblomster tørket i dehydrator, og plukket fra stilkene
Geitramsblomster tørket i dehydrator, og plukket fra stilkene
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Geitrams er en matplante med mange anvendelsesmuligheter:
  • Friske blomster på salat, til pynt på kaker, desserter og is
  • Unge blad og skuddspisser kan spises rå i salat eller kokes som grønnsak. Bladene er rike på A og C vitamin.
  • Unge skudd (maks 20 cm høye) kan brukes som asparges
  • Saft - geitramsblomstene gir en fantastisk sterk og fin farge!
  • Sirup
  • Gelé
  • "Rose"vann til f.eks koldkrem
  • Roten kan brukes som kaffeerstatning
  • "Fnokken" (frøhårene) har tradisjonelt blitt brukt som bomullserstatning, og som isolasjonsmateriale i sko og votter, og klumper av fnokk er fine til å fange opp gnister når man fyrer opp ild. Noen bruker fnokken til fyll i kosebamser, men den trekker lett til seg fuktighet, og må oppbevares tørt :)

Oppskrift: Geitramssaft

Du trenger en godt rengjort beholder som rommer ca. 2 liter (f eks norgesglass eller rustfri bolle) hvor blomstene skal stå og trekke.

  • 150 g friske, eller 30 g tørkede geitramsblomster
  • 7 dl sukker
  • 1 l vann
  • 25 g sitronsyre

Kok opp vann, sukker og sitronsyre, rør om til alt sukkeret er oppløst. Hell laken over blomstene, og la stå og trekke på et kjølig sted i 3-5 dager.

Sil av gjennom klede, og fyll på sterile flasker, eller frys ned i porsjoner (slik som med mjødurtsaft).

Saften er holdbar i ca 5 dager i kjøleskap. De blandes ut ca 1:4 deler, og egner seg godt til å blande med boblevann; farris, cava, eller annen sprudledrikk ;)

Høstede geitramsblomster
Høstede geitramsblomster
Foto: Ellen Dyb Wedeld

Håper dette har vært til litt inspirasjon, og ønsker deg en fortsatt god sommer og glad sanking! :)

Ute på sanketur! :)
Ute på sanketur! :)
Foto: Terje Pedersen

1 kommentar:

  1. Takk for fint innlegg! Bare et lite ekstratips fra meg: pass på at evt norgesglass allerede er varme før du tømmer oppi kokende vann. Hilsen husmor som fikk gulvet fullt av sukkervann og glasskår. Hehe. :)

    SvarSlett