Grønnsaksdyrking for newbies, del 1: Planlegge kjøkkenhagen

Er du interessert i en egendyrket grønnsakshage, men vet ikke hvor du skal begynne hen? Vi får dette spørsmålet ganske ofte. Her er mine tips til grønnsaksdyrking for nybegynnere. 

Grønnsaksdyrking for newbies del 1: planlegge kjøkkenhagen

Jeg er ikke en gartner, men en ivrig amatørdyrker som har plukket opp mange tips opp gjennom årene siden 2015. Det var da jeg meldte meg inn i et dyrkelag på Geitmyra og var med i to år. Vi lærte så mye om økologisk grønnsaksdyrking (prinsipper og metoder), om de ulike grønnsakene som fantes der, hva de trenger for å trives, og hvordan oppbevare mat for at den skal vare lenger.

I gamle dager på Geitmyra. Her vanner jeg plantene mine i en lånt parsell.

Man får et helt annet forhold til mat når man dyrker selv! :-) En dyp respekt for matproduksjon og hvor viktig det er å unngå matsvinn. Ikke minst, smaker det så deilig med egendyrket mat. Noe du har fått til selv!

Så, skal vi starte? :-)

1. Hvilke grønnsaker, frukt og urter burde du velge? 

For å kunne svare på dette, still deg selv spørsmålet: hva pleier du å spise? Hva VIL du dyrke?

Kjør en liten brainstorming prosess. Start med grønnsaker, frukt og urter du allerede har et forhold til. Dersom salat, grønnkål og rødbeter er vanlige grønnsaker hjemme hos deg, hvorfor ikke prøve å dyrke det?

"Lag en liste med de grønnsakene du har lyst til å dyrke. Les om de enkelte grønnsakene og noter ned plassbehov, hvor mye vann de trenger, når de må såes, type gjødsel de foretrekker."

F.eks gulrøtter - ikke mye plass, vokser lett, tynnes ut tidlig, kan dyrkes i potter, trives best i sandholdig jord (bland vanlig jord med sand, fås kjøpt på hagesenteret), gulrotfluemagnet (fiberduk eller kålnett vil kunne beskytte dem). Identifiserbart ved at gulrotfluelarvene lager kanaler i gulrøttene. 

Hvis dette er et felles prosjekt med barna, synes jeg det er lurt å starte med lette grønnsaker for å gi dem mestring og glede. Gulrøtter, sukkererter, salat og poteter er et godt utgangspunkt :-)

Du kan få masse tips her på Urban Dyrking.

Når du har lest deg opp, vil neste steg være å kutte ned på listen avhengig av tilgjengelig plass, klima, solforhold, tid og lyst osv.

Forkultivering av frø i såkasser

2. Hvor mye vil du dette? Hvor mye tid vil du sette av til dyrkingen?

Vær ærlig med deg selv. Start heller med lette grønnsaker eller urter, og hvis det går bra, kan du avansere. 

Eller vil du gå "all in" og virkelig lære deg dette? :-)

Alle planter krever oppmerksomhet og stell, noen mindre enn andre. Oppmerksomhet i form av vann, næring og lys. Og kanskje litt babytalk ;-) Selv om jeg liker å dyrke grønnsaker, merker jeg at det krever sin tid. 

"Det som gjør stellet enklere er å ha regelmessige tidspunkter for vanning og gjødsling. Når plantene har vokst seg store om sommeren, setter jeg også av litt tid til å trimme plantene, f.eks tjuve tomatplanter."

I tillegg er jeg en som liker å perfeksjonere verket sitt for å få mest mulig avling. 

Dette gjør jeg ved å observere plantene; hvordan påvirker været plantene i dag? (fryser de, må jeg legge på en fiberduk?) Gjødsle mer eller mindre? Hva slags insekter finnes rundt plantene? (finnes det tegn til angrep? Er det bier og humler tilstede?)

Du må absolutt ikke gjøre eller tenke disse tingene! Jeg forsøker å illustrere tiden som bør legges i prosessen for å få en sunn og god avling uten bruk av sprøytemidler :-) 

Små egendyrkerede chiliplanter fra 2017

3. Hvordan bor du? 

Dette er et spørsmål om plass. Se på listen din - hvilke av de kan du dyrke hos deg med tanke på plass? 

Inne (ved vinduskarmen eller i minidrivhus): noe kan dyrkes inne. Urter kan du fint ha i potter, det samme med salat. Minidrivhus med plantebelysning er fint å ha om vinteren. Da kan du ha tilgang på salat og urter hele året.

Utfordringen ved å dyrke inne er tilgang på nok lys. Får stiklingene eller plantene for lite lys, blir de lange og spinkle og sannsynligvis ikke produsere nok eller noe. Du vil ha robuste, sunne planter og da må du ha nok lys fra starten av! :-)

Balkong/terrasse: Reddiker kan du dyrke i blomsterkasser eller i potter. Grønnkål i store potter eller baljer. Sukkererter er også fine å ha på balkongen. Urter og salat har et kort rotsystem og kan dyrkes i blomsterkasser. 

Jordskokk og poteter kan man også få til i potter (brukte da egne potetbøtter som fås kjøpt på hagesenteret). Det ble noen gode avlinger! :-) Gulrøtter kan også dyrkes i potter, men de trenger dybde pga rotsystemet (dyrka mine i 30-40 cm). Vil du ha lange, tjukke gulrøtter trenger de plass :-)

Squash og gresskar f.eks vokser derimot bortover og krever en del areal. Det er langt enklere å dyrke disse i en vanlig hage enn på en balkong. 

Hageflekk: eier du en hage, kan du dyrke nesten hva som helst! Litt avhengig av solforhold og klima selvfølgelig :-) Eller har du familie eller venner med hage - kanskje kan dere ha et felles dyrkeprosjekt? Hva med bakgården - foreslå for sameiet eller borettslaget å sette opp noen pallekarmer til felles dyrking?

Kjøkkenhageplanlegging er gøy!

4. Hvor bor du?

I typiske kalde og tørre klimaer som f.eks. norsk klima, vil det være enklere å dyrke hardføre grønnsaker som poteter, gulrøtter, kål, løk, beter o.l. Andre grønnsaker og frukt som paprika, tomat, chili, aubergine, agurk osv. trives bedre i varmere klima. Du er nesten garantert en god avling hvis du dyrker jære typer i drivhus. 

Det går an å dyrke disse uten et drivhus (det har jeg gjort med tomater og chili), men da bør du starte tidlig ;-) 

Grønnkål dyrket på balkong. Hardfør plante som tåler kulde.
Så godt med grønnkålchips!

5. Hvordan er sol- og vindforholdene?

Om du vil dyrke inne, på balkong eller i hage; hvor får du mest sol? Og hvor mange timer sol er det snakk om? God beliggenhet er grunnleggende for grønnsaksdyrking. Uten nok lys, vil det påvirke avlingen negativt. De fleste grønnsaker og frukt trenger 6-8 timer med sollys. 

6. Skal du gå all-in og dyrke mye i hage? 

Lær mer om samplanting, det som på engelsk kalles 'companion planting'. Samplanting er en vanlig metode i økologisk hage, der man setter sammen de plantene som "spiller hverandre gode". Mens andre grønnsaksplanter bør holdes unna hverandre.

Samplanting av grønnsaker bidrar til:

• Fremmer sunn vekst
• Hjelper hverandre med å holde skadelige insekter unna uten bruk av sprøytemidler
• Beskytter hverandre mot sykdommer 

F.eks kan man plassere grønnkål ved løken. Eller ha reddiker og gulrøtter som to gode naboer. 

OK, nå burde du ha en viss idé om hvilke grønnsaker du vil dyrke ;-) Så... 

Økologiske gulrøtter dyrket på balkongen, fra sommeren 2020.

Når burde du starte?

Det spørs hva du vil dyrke. På baksiden av frøpakken vil det stå tidspunkt for forkultivering (innesåing) og direktesåing. For å gi deg et eksempel:

Januar/februar: tomat, chili, paprika, jordbær (forkultiveres, flyttes ut når det blir varmt nok. Nattestemperatur på ca. 12-15 grader, dvs uti mai/juni for mange steder i Norge). 

Mars: grønnkål, bønner.

April: gulrøtter, salat, reddiker.

Mai: Beter (rødbeter, gulbeter o.l), poteter. 

Forkultivering i såkasser. Du kan fint (gjen)bruke avispapir, plastbegre o.l.

Hva trenger du?

• FRØ, kjøp helst økologiske frø. Vi har et godt utvalg i netthandleriet. 
• Til forkultivering: Gjenbruk gjerne gamle melkekartonger, gamle aviser, plastbokser, eggkartong, yoghurtbegre osv.
• Jord (velg helst jord uten torv!) Sjekk ut Jordguiden til Framtiden i våre hender.
• Ev sand (til dyrking av gulrøtter)
• Vann
• Spade
• Hagehansker (helt greit hvis du vil bare bruke hendene. Når huden vår kommer i kontakt med jord, forsterker dette lykkehormonene og vi føler oss vel)
• Etiketter og penn (skrive dato for når du sådde, så du kan følge med på utviklingen. Har det ikke spirt etter 2-3 uker, er det kanskje på tide å starte på nytt)
• Fiberduk hvis du ikke skal dyrke i drivhus. Fiberduk bidrar til at det blir litt lunere under duken, som er gunstig for stiklingene og når plantene er store. Norsk klima kan medføre mer vind noen steder. Fiberduk slipper inn lys og luft ;-)
• Kålnett hvis du skal dyrke grønnkål og andre vekster. Jeg har vært personlig vitne til en invasjon av kålsommerfugler som medførte mye larveplukking. Ikke noe digg! Larvene spiser opp kålavlingen din.

Etterhvert som plantene blir større:

• Vannkanne
• Eventuelt blomsterkasser og potter 
• Økologisk gjødsel (fås kjøpt på hagesenteret). 

Økologiske frø fra Nelson Garden, finnes hos www.beecoshop.no

Mine topp 10 oppstartstips:

1. Start realistisk og med lette grønnsaker. Mestring er ekstra viktig i starten! :-)



2. Følg anvisningen på frøpakken om sådybde og sådistanse. Jeg vet om altfor mange som har helt ut hele innholdet i jorda og lurt på hvorfor det ikke gikk mange måneder etterpå.



3. Når du har sådd, skal de oppbevares mørkt et sted. Når frøene har såvidt begynt å spire, bør du sette dem på et lyst sted for å hindre spinkle planter. Husk at planter trenger mye lys!



4. Plantene trenger mer vann når de dyrkes i potter enn om de skulle stått i hagen din. I hagen trekker de fuktighet fra bakken.



5. Gjødsle én gang i uka er vanligvis fint for plantene! Det jeg har lært er at de ikke trenger gjødsling idet du sår. Det er fordi frøene inneholder en naturlig "energipakke", bakt inn i anatomien deres :-) Denne energipakken skal være mer enn nok for de fleste planter, med mindre noe annet er foreslått. Får de for mye næring, kan det hende at frøet ikke setter seg eller at færre frø spirer.



6. Varmekjære grønnsaker og frukt tåler trekk og kulde svært lite, selv om det er (norsk) sommer! Hvis de blir utsatt for kjølig vind eller trekk, vil plantene mistrives.
   
   Gjør en vurdering av hvor det er mest vind og unngå å dyrke tomater, chili og paprika her. Basilikum burde du la vokse inne året rundt, den er kanskje den mest sensitive planten jeg vet om. Unntaket er hvis det er tropevarme, dag og natt. 



7. Reddiker er en lett grønnsak i den forstand at den kan være klar i løpet av 6-8 uker. Men likevel er det en del som ikke får reddiker til. Min diagnose er at den får for lite vann. Reddiken er en TØRST grønnsak. For at den ikke skal bli bitter, må den vokse uavbrutt og ha tilgang på vann.




8. Noen grønnsaker skal ikke såes i juni/juli når det er veldig lyst. Gjør litt research på dette for grønnsakene du har valgt ut. Da kan grønnsaken "gå i stokk", dvs at den blomstrer før den klarer å produsere det du skal spise.
   
   Planter som går i stokk blir ofte bitre i smak og smaker ikke så godt. Dette gjelder særlig bladgrønnsaker, f.eks spinat og bladbete (mangold). De kan såes allerede i mai, men hvis du vil ha flere omganger, burde du ta en pause og heller fortsette på runde nr. 2 ca. slutten av juli.



9. Pollinering er ekstremt viktig for at planten skal sette frukt, f.eks tomat, squash og agurk. Plasser gjerne pollinatorvennlige vekster i hagen eller ved siden av plantene på balkongen. Du kan lese mer om det her. Det er ikke bare humler som er pollinatorer, men også biller, stikkeveps, blomsterfluer osv.



10. Ikke vær redd for insekter i kjøkkenhagen. Det er som regel et sunnhetstegn! Ser du humlene og vepsene, så la de gjøre jobben. De skal finne mat og da er f.eks larver (som spiser grønnsakene dine) deres naturlige preferanse. Ev marihønen som spiser bladlus på tomatplantene.

Selvdyrkede reddiker (fransk sort) på balkongen. Dyrket i potte.

Jeg kunne sikkert ha snakket og skrevet om dette i flere timer og dager. Det kommer flere blogginnlegg om grønnsaksdyrking, følg med! Dette er bare del 1 :-) 

Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet nedenfor :-)